Hele 93 prosent av unge brukte sosiale medier daglig i 2021. Veksten til kanaler som Snapchat og TikTok, forsetter å skyte i været, og det samme gjør tidsbruken på digitale plattformer. Det viser en ny rapport om medievaner blant unge, som analyseselskapet Kantar lanserte denne uka.
For hva skjer egentlig når medievanene endrer seg, og sosiale medier er det eneste stedet mange unge får med seg nyheter?
Sosiale medier har ført til at vi i større grad enn tidligere snubler over nyheter. Til tross for at flere norske redaksjonelle medier, som NRKs Ung-redaksjon, satser tungt på å nå ut til dagens unge, møter de hard konkurranse om oppmerksomheten fra sosiale medier og utenlandske strømmetjenester. Samtidig som vi eksponeres oftere for nyheter enn før, vet vi at det blir stadig vanskeligere å avgjøre hva som er sant og hva som er falskt. Trollfabrikker og andre produsenter av falske nyheter har blitt flinkere til å lage profesjonelt og tilsynelatende troverdig innhold, som selv storforbrukere av digitale kanaler kan ha vanskeligheter med å differensiere fra seriøse, faktabaserte nyhetssaker.
Tall fra Kantar viser at så mange som 67 prosent av generasjon Z, de født mellom 1997 og 2012, oppgir at de er helt eller litt enige i at sosiale medier er deres viktigste kilde til nyheter.
Falske nyheter har som formål å bevisst spre desinformasjon for å villede mottakeren. Slike nyheter spres hovedsakelig gjennom sosiale medier, og vi som brukere av plattformene legger større vekt på hvem som deler et innlegg, enn på hvor det først ble publisert. En undersøkelse fra Medietilsynet (2022) viser at én av tre nordmenn har lest eller sett falske nyheter om Ukraina-krigen, og 56 prosent oppgir at de har kommet over informasjonen på sosiale medier. Sett i sammenheng med hvor mange som har tiltro til nyheter de leser på sosiale medier (18 prosent), er det grunn til å tro at en del av befolkningen tror på den angivelige russisk propaganda de har blitt presentert for.
Ifølge ferske tall fra Ipsos for andre kvartal 2022 er Facebook fremdeles den største sosiale medie-kanalen i Norge, når det kommer til antall registrerte profiler. Facebook Norge har tidligere uttalt at det ikke er deres mandat å sensurere eller fjerne alt falskt innhold, men at de heller forsøker å lede brukere til pålitelig og faktasjekket informasjon.
Selv om Facebook er størst, har daglig bruk sunket fra over 85 prosent i 2018 til rundt 55 prosent i aldersgruppen 18-29 år. Hos de under 18 år har bruken sunket ytterligere. Norsk ungdom er på verdenstoppen i aktiv bruk av bildedelingsappen Snapchat, og både Snapchat, Instagram og TikTok har signifikant økning i daglig bruk det siste året. Sistnevnte har vokst mest i antall brukere, og menn er noe mer aktive daglig på TikTok enn kvinner.
Hvis du selv er daglig bruker av disse kanalene, har du trolig fått med deg internettfenomenet Andrew Tate de siste ukene. Tate, som er tidligere kickbokser og Big Brother-deltaker, har skutt opp i popularitet på så å si alle sosiale medie-kanaler med sine svært kontroversielle utsagn. I videoene deler han sine sterke meninger om alt fra at vann uten kullsyre er for fattige mennesker, at han ikke tror på klimakrise eller pandemi, til at kvinner er mindre verdt enn menn. Han sår også tvil om demokratiet ved snakke om «globalister» og skjulte agendaer hos politikere. På TikTok har emneknaggen #AndrewTate over 12,7 milliarder visninger.
Tate er nå utstengt fra samtlige plattformer, men videoene hans florerer fremdeles i kanalene, siden andre brukere deler innholdet hans videre. Flere unge skriver på Twitter at Tate dukker opp i feeden deres, selv om de gjentatte ganger har trykket at de ikke er interesserte i å se videoene hans.
Den enorme veksten til Andrew Tate peker i hvert fall på én svært problematisk tendens ved at unges medievaner i større og større grad flytter seg over til sosiale medier: i et algoritmestyrt nyhetsunivers er det kontroversielle holdninger som går opp og frem, ikke redaksjonelle vurderinger fra etablerte mediehus.
