‍

LinkedIn, som tidligere har blitt beskrevet som næringslivets svar på Facebook, er ett av de heteste sosiale mediene om dagen. Hvis du ikke har kommet deg på LinkedIn ennå, er det noe du kanskje skal gjøre i helgen.  

Men hva bruker man denne kanalen til, og hvilke muligheter finnes der? Her får du noen av svarene.  

For over 15 år siden eksploderte nordmenns interesse for Facebook, kanalen som for mange ble synonymet til “sosiale medier”. Vi ble introdusert for en plattform hvor nærmest alle fikk en egen scene til å opptre – og vi delte store mengder informasjon (noen vil si kanskje for mye) fra våre egne liv. Vennskap fikk en ny betydning, og alle skulle både like, kommentere og dele – hele tiden. Resten er historie.  

LinkedIn i 2020 er som Facebook i 2012, sa sosiale medier-guru og serieentreprenør Gary Vaynerchuck rett før koronapandemiens inntog. LinkedIn hadde dette året, og har fremdeles, en unik posisjon i sosiale medier-universet. Plattformen er nå så populær at etterspørselen etter innhold ikke er i nærheten av å matche tilbudet. Denne problemstillingen byr på et stort mulighetsrom for enkeltpersoner og bedrifter å ta en posisjon som merkevare eller talsperson. I algoritmene vil, slik den unik situasjon er i dag, gi deg mye gratis på veien.  

Selv om LinkedIn ikke brukes like hyppig som for eksempel Facebook, Snapchat og Instagram, så er 13 prosent av Norges befolkning over 18 år innom LinkedIn på daglig eller ukentlig basis. Det er altså ikke den mest utsøkte kanalen for breddekommunikasjon, og det kommer den nok aldri heller til å bli. Om du likevel ønsker å påvirke beslutningstakere, bygge engasjement og ha saklige debatter i kommentarfeltet ditt - så bør LinkedIn virkelig vurderes.

Vår erfaring med LinkedIn-annonsering er at publikum vier langt mer oppmerksomhet til annonsene der, sammenlignet med andre digitale kanaler. Årsaken til dette kan være flere, men vi velger å peke på den største: Tilgang på data. Folk som bruker LinkedIn, enten på daglig, ukentlig eller månedlig basis, er opptatt av å ha informasjon om seg selv oppdatert. Mange bruker jo kanalen aktivt som CV-en sin i jobbsøkerprosesser.  

Nærmest all brukerdata som LinkedIn sitter på, ligger åpent på børsen for annonsører til å kjøpe tilgang til. Dette betyr at vi kan treffe brukere basert på for eksempel hvilken stillingstittel de har, hvilken bedrift de jobber for, hvilken bransje de befinner seg i eller antall ansatte i selskapet, hvilke interesser man har – eller hvilke ferdigheter man har blitt anerkjent for. Facebook hadde tidligere tilgang til enkelte av disse datavariablene, men nå er det LinkedIn som troner øverst som kongen av data.  

Hva slags innhold kan jeg publisere på LinkedIn?

For noen år siden var inntrykket at innholdet på LinkedIn begrenset seg til hvitsnipp (white-collar), ledelse og dresskledde menn. Det stemmer til dels fortsatt, men her har det skjedd mye. I dag debatteres alt fra yrkesfag og mangfold til arbeidslivskriminalitet og utbrenthet – og en drøss av andre temaer som berører både næringslivsledere og helt vanlige folk.  

Ikke minst er kommentarfeltene preget av et nyansert debattklima, Det gir rom for å diskutere saker i større grad enn for eksempel på Facebook. Mange vil nok hevde at det er på kanten til at det blir for mye jovialitet, men tiden vil vise hvordan debattklimaet utvikler seg også på denne plattformen.

Ønsker du å lære mer om hvordan du kan bruke LinkedIn i kommunikasjonen? Vi bistår gjerne. Ta kontakt med Pressure på post@pressure.no.

‍